Category Archive Kultur og historie

Er du av dem som synes norsk mat er oppskrytt og lite tradisjonell, så er du kanskje ikke alene. For hva annet enn sodd og fårikål kan du lage og si at det er fra Norge?

Men det gjør lite når vi kan nyte deilige spaghetti fra Italia. Landet som ligger badet i Middelhavet har også sine inspirasjonskilder. Med et stort matfat å ta av, er blant annet marokkansk mat noe som mange har lite kunnskap om. Men det vil vi gjøre noe med.

Chermoula

Chermoula er en deilig marinade som er spesielt tilberedt for fisk og sjømat. Det er en blanding av krydder og urter og kan komme i forskjellige varianter, og det er flere retter i Marokko som bruker chermoula til fisk. Som vi vet passer spaghetti utmerket til fisk, og med en slags «ny pesto» blir måltidet perfekt for sommerdager og hverdager i hus og hjem.

Tanjia

Tanjia er mest vanlig i Marrakesh, og er en matrett som lages i en leirekrukke som vanligvis lages med biff, lam eller kylling. Tanjia-retter er kjent for sine rike smaker med mye urter og krydder. Tanjia er spenstig og krydret, og serveres derfor med brød. Hva med heller å bruke spaghetti for en herlig maro-italo fusjon?

Zaalouk

Zaalouk er en type kokt salat som er laget med aubergine og tomater. Det inkluderer også hvitløk, krydder og olivenolje. Zaalouk spises vanligvis med brød og serveres som tilbehør. Som vi ser er ingrediensene mye de samme som fins i det italienske kjøkken, her mangler bare spaghettien.

Lam med plommer

Denne kombinasjonen er nok et utstillingsvindu for de utmerkede og unike smakene av marokkansk mat. Denne retten kan lages med enten lam eller storfekjøtt, som tilberedes sammen med krydder til den er virkelig mør. Svisker legges på toppen sammen med mandler og litt sirup.

Husk at spaghetti kan kombineres med det meste!

Er du en av de som forbinder Marokko med røde feshatter og vide, hvite bukser? Marokko anses gjerne som Nord-Afrikas gastronomiske sentrum, og har mye mer å by på enn eksotiske klesplagg. Marokkansk mat gjenspeiler i stor grad nasjonens interaksjoner med andre kulturer gjennom århundrene, spesielt rundt Middelhavet. Blant de mest kjente marokkanske matrettene kan nevnes couscous og katban, samt enkle retter som harira og maakouda.

Marokkansk matkultur

I Marokko spiser man vanligvis måltidene sittende på puter på gulvet, rundt lave bord. Maten spises som regel med tommelen og de to første fingrene på høyre hånd, men bestikk kan også bli brukt hvis det er mer praktisk. Til måltidet serveres det nesten alltid en type mykt flatbrød som dynkes i sausen.

Rundt 40 % av Marokkos befolkning jobber innen jordbruk, og det er derfor ingen overraskelse at grønnsaker spiller en viktig rolle i det marokkanske kjøkken. Lam har sterk tradisjon i det marokkanske kjøkken, og i tillegg brukes det mye fisk og kylling, poteter og couscous. Krydder er mye brukt i det marokkanske kjøkken, men maten anses ikke som spesielt sterk. Vanlige krydder i marokkansk mat inkluderer for eksempel kanel, ingefær, paprika, safran, gurkemeie og spisskummen.

Couscous

Couscous er nasjonalretten i Marokko. Retten består av knust durumhvete og massevis av ulike grønnsaker, for eksempel løk, gulrot, hodekål, tomat, squash og aubergine. Grønnsakene kokes sammen med lam, oksekjøtt eller kylling, og serveres på en haug med dampet couscous.

Katban

Katban er krydrede lammespyd. Kjøttet deles i terninger og marineres i en blanding av olje, løk og krydder før det tres på grillspyd. Lammespydene serveres gjerne med khobz, et hjemmelaget marokkansk brød.

Harira

Harira er en smaksrik suppe, som gjerne brukes som første måltid etter fasten. Den inneholder normalt tomater, linser, ris, kikerter og lammekjøtt, samt massevis av krydder. Suppen serveres gjerne sammen med tørket frukt og hardkokte egg.

Maakouda

Maakouda er en fritert potetkake som ofte er smakstilsatt med løk, hvitløk eller safran. Dette er tradisjonell gatemat som enten serveres alene som snacks eller i en baguette med salat og tomat.

Hvis du ikke har prøvd marokkansk mat enda, er det utvilsomt på tide. Hvis du ikke har muligheten til å reise til Marokko, kan du sjekke om det finnes en marokkansk restaurant i nærheten av der du bor. Deretter er det bare å finne frem et par hvite bukser og la seg friste av de smakfulle og fargerike rettene.

Selv om vi nordmenn er veldig glade i alt fra frossen pizza til kjøttboller i brun saus, har vi de siste tiårene utvidet mathorisonten. Marokkansk mat er ikke like sterk som indisk mat, men er allikevel full av vidunderlige smaker. Det marokkanske kjøkken bruker sunne og gode råvarer under tilberedningen, og byr på smaksopplevelser som passer for de aller fleste. Nettopp derfor er det marokkanske kjøkkenet i Norge i full vekst, og med riktig markedsføring kan du få kunder som kommer tilbake igjen og igjen.

Kvalitet over kvantitet

Selv om en kebab midt på natta er en tradisjon hos mange som er glade i utelivet, er det ikke spesielt sunt. Nå som sunnhet og helse er i fokus, søker kunder også mer eksotisk mat som ikke trenger å spises etter den tiende halvliteren på byen. Ved å tilby kvalitet over kvantitet på ditt marokkanske kjøkken, vil du kunne få en solid kundebase. Husk å også tilby gode krydder som ekte safran og andre anerkjente marokkanske krydder.

Hold dem oppdatert

For å ha et stålsikkert system som gjør at kundene føler seg inkludert, trenger du god CRM (Customer Relation Management). Dersom det høres forvirrende ut, har heldigvis innovative Lime technologies sørget for å gjøre det enkelt, slik at du kan fokusere på den gode maten. Lime technologies gjør det enkelt og smart å utvikle bedriften din, slik at du kan opprettholde gode kundebaser og relasjoner til dine trofaste kunder. De har gjort det enkelt å holde styr på bedriften din, og sørger for at du har nøkkeltallene og oversikten du trenger for å kunne bygge videre og satse større. Mange bedrifter som velger Lime Technologies slipper unna utallige ulike apper og programmer for å holde styr på bedriften sin.

Fine dining og enkle retter

Det kan være vanskelig å få en restaurant til å gå rundt, spesielt om du bor i et mindre flerkulturelt område. Du kan gjerne spille på norske tradisjoner, som ved å tilby marokkansk lammelår til påske. En annen populær rett blant nordmenn er marokkansk sitronkylling, full av sommerlige smaker. For å tilby mer enn bare fine dining til aftens, er det lurt å kombinere med enkle retter fra Marokko som kan serveres til lunsj eller som take-away. Da vil du alltid ha trafikk inn og ut av restauranten din, slik at du kan spre kjærligheten din for marokkansk mat.

Vil du gå hånd i hånd med din kjære, så må du føle deg vel. Enten det er på kino eller en fasjonabel utenlandsk restaurant. Det som er fint, er at det ikke er noe motsetning i dette, og du kan få begge deler om du tar de riktige valgene.

Men det er ikke sikkert du har smakt marokkansk mat og kjenner til hva du har gått glipp av. Det er heller ikke sikkert du vet at du kan få nye implantater uten å ta risiko? Det er alt tilgjengelig og noe mange allerede bruker. Les mer om implantater på https://motiva.health/nb/, nettstedet som har tatt helt av de siste årene.

Alle vil ha noe nytt

For det er noe med det nye, ukjente landskapet som trigger oss. Vi vil gjerne oppleve nye steder, smake nye smaker, lukte andre dufter. I Marokko er alt annerledes enn her, men du kan få en smakebit av det uansett. For skal du føle deg vel, sjekk ut hvordan https://motiva.health/nb/ har gjort kvinner frie for alle mulige forlegenheter.

Velg bort kjedelige kjøttkaker, og dra heller på en restaurant en gang i blant. Sett dere selv i fokus under et tent lys for dere to. Slik kan dere få sjelefred og sinnsro.

Alle trenger estetikk og kultur

Vi higer etter å se så bra ut som det er mulig. Og med dråpeformede bryster så er veien kort til å endelig føle lykke. Det er ikke sikkert du noen gang vil føle det om du ikke tar sjansen. Valget du selv tar for å få det bedre. Mange velger i stedet å trene, gå på diett, streve uten mål og mening. Uten ett eneste resultat å vise til. Gjør det hele enkelt og lev som normalt i stedet.

Prøv og test den nye kulturen, de andre kunstverkene for en gang skyld. La deg inspirere av urgammel tradisjon og se hvordan livet kan bli revitalisert på kort tid. Det gir deg innspill, innhold og innflytelse. Bruk det for det det er verdt og gjør livet med din kjære til et nytt og spennende eventyr.

Marokkansk mat er for mange i Norge en ukjent og eksotisk matkultur de ikke har noe særlig forhold til. Men sannheten er at det er mange likheter mellom det norske og det marokkanske kjøkken. Lam har lenge hatt en sterk tradisjon både i det norske og det marokkanske kjøkken. Som en del av gryter, tørket og kokt, eller stekt på grill og åpen flamme. En vesentlig forskjell har vært tilgangen på ulike smakstilsettende krydder. Det marokkanske kjøkkenets bruk av krydder åpner en helt nye verden av spennende og minneverdige smaker du sent vil glemme.

Det marokkanske kjøkken blander har en rik kultur med mye påvirkning fra store deler av områdene rundt middelhavet. Denne påvirkning strekker seg helt fra midtøsten og de arabiske landene med dets friske grønnsaker, smakfulle og verdenskjente krydder, til det nordafrikanske Berberkjøkken med råkost av fisk, kylling og lam, plommer, poteter og couscous. Videre påvirkes kulturen fra Spania og det andaluciske kjøkken, som suppen gazpacho, ost og honning. Og til slutt det mer generelle middelhavskjøkken hvor bruken av olivenolje, pasta og fantastiske viner og brød står sentralt. De mest kjente matrettene gjenspeiler mange idéer og trekk fra denne påvirkningen.

Viktig handelshistorie

Berberne slo seg ned i Marokko for over 2000 år siden, og mange av de vanlige ingrediensene på den tiden er fortsatt i bruk den dag i dag. Oliven, fiken lam er viktig for den marokkanske matkulturen. Også andre folkegrupper slo seg ned i Marokko og levde sammen med berberne. Romere, fønikere og punere, i tillegg til arabere, introduserte området for mange nye oppskrifter, råvarer og krydder.

Jødisk innflytelse

Mellom år 700 til 900 etter kristus begynte også det jødiske folk å emigrere til Marokko. De introduserte metoder for konservering og sylting av frukt og grønnsaker, som brukes den dag idag og setter sin særegne smak på matvarene.

Marokko idag

Marokko er idag et fruktbart land, og produserer blant annet appelsin, melon, tomat, sterke chilikrydder, ulike typer paprika, dadler, oliven, mandler fikener i tillegg til mange typer avlinger som havre og hvete.

Rundt middagsbordet

Hvordan måltidene konsumeres er også en viktig del av matkulturen. Til vanlig spises måltidene rundt lav runde bord, ofte sittende på puter på gulvet. Det er vanlig å benytte høyre hånden til å konsumere måltidene, og de setter derfor hygiene svært høyt. Tommelen og de to første fingrene benyttes. Til hvert måltid serveres det som regel en myk type flatbrød. Brødet brukes til å enkelt suge til seg de velsmakende sausene i matretten, eller for å enkelt plukke med seg maten inn i munnen. Bestikk benyttes også til noen måltider hvor det er mer beleilig.

Under festligheter og religiøse feiringer er det typisk for marokkanere å servere disse fire rettene – harira som er en bønne og lammesuppe til Ramadan, bisteeya som er duekjøtt bakt inn i deig til Eid al-Fitr, helgrillet sau til Eid el Adha og Mescouta som er en type daddelkjeks til andre typer feiringer.

Et folks matvaner og tradisjoner er et speil på landets historie og mangfold. Dersom vi dykker dypere nedi hvordan den vanlige marokkaner lever sitt liv vil vi oppdage at Marokko er et unikt land med et spennende kulturelt mangfold knyttet til en historie med mange ulike typer påvirkning.

Språk og identitet

I de tidligste årene var beboerne i Marokko berbere men etter ankomsten av arabere, og introduksjonen av Islam, har gjort befolkningen blandet uten klare demografisk skiller. Språket derimot er skilt i to hovedgrupper. Marokkansk arabisk kalt Darija og amazingh som er det berberske språket. En god stund var det arabere som styrte landet, selv om de var i mindretall. Berberne ble lenge diskriminert og først i 2011 ble amazingh erklært et offisielt språk og stadfestet i grunnloven. Denne endringen har fått store ringvirkninger i samfunnet og økningen av bruken i dagliglivet symboliserer løsrivingen fra fransk kolonitid og påvirkning.

Famileforhold

Familieliv er en viktig del av hverdagen for det marokkanske folk. Individuelle ambisjoner eFr ofte knyttet til tanker om familie og et ønske om at individets suksess skal ansees som familiens suksess som en enhet. Faciliteter og verdier som kan være til nytte for hele familien ansees som mer verdifullt enn gjenstander som kun enkeltindivider kan ha nytte av. Denne tankemåten symboliserer marokkanerenes syn på familiære verdier og selv med kapitalismens inntog holder mange av disse idéene fortsatt stand med nedadgående tendenser.

Skolegang og inntekt

Utdannelse står som en sentral indikator og ansees som en sentral indikator på sosial status i Marokko. Leseferdighetene blant menn og kvinner ligger på omtrent 67 % og er jevnt fordelt og det er lovfestet skolegang frem til 14 år. Selv om det har blitt et økt fokus på skolegang den siste tiden lever mange familier under fattige kår og kun 10 % av befolkningen kan ta seg råd til å kjøpe importerte varer fra supermarkedene. Dette betyr av det meste av maten som lages består av lokale råvarer som igjen gjenspeiles i matkulturen. Heldigvis har Marokko et rikt mangfold i matvarer og krydder som kan benyttes, og det er sjelden smakløst og kjedelig rundt middagsbordet. Rundt 35 % av den gjennomsnittlige inntekten i et Marokkansk hjem dekker basale matvarer. Det er dermed desto viktigere å finne effektive metoder for å kunne utnytte matvarene godt slik at alt kan brukes og er smakfullt for hele familien.

Nyttig og spennende informasjon om de lokale forholdene er lett tilgjengelig hvis du ønsker det.

Marokko er storeksportør av matvarer fra jordbruk og husdyrhold i hovedsak til det europeiske markedet. Omtrent 20 % av inntektene for landet beror på eksportindustrien. I løpet av perioden fra 2010 frem til 2018 ble det registrert en vekst på 97 % i løpet av «The Green Morocco Plan» som hadde om formål å fremme eksport av og bygge opp Marokkansk agrikultur. De høye positive tallene er en sikker indikator på at planen fungerte godt og at etterspørselen etter marokkanske matprodukter er i stor vekst. Agrikultur er utrolig viktig både for økonomien, men også for det marokkanske folk og bidrar til stabilitet og forutsigbarhet i dagliglivet.

Engrosmarkeder er en viktig arena for at tusenvis av lokale bønder skal har mulighet til å selge og eksportere sine produkter. Det finnes totalt 38 slike markeder som bøndene kan benytte seg av.

Grønn generasjon

Marokko har definert agrikultur som den ledende vekstmotor for økonomisk vekst i landet og i 2020 ble «Green Generation 2020-2030» lansert. Denne planen har som mål å bidra til å insentivere videre utvikling av effektiv og bærekraftig gårdsdrift, skape nye arbeidsplasser og fremme inntektsgivende aktiviteter på en generell basis. Denne strategien har som formål bidra til å skape en agrikulturell middelklasse og øke levevilkårene for bønder.

Tørke og tiltak

Ettersom agrikultur sysselsetter 40 % av landets befolkning jobbes det kontinuerlig med å sikre forutsigbare avlinger. Faren for tørke er en reel risiko som tas på høyeste alvor, og i gjennomsnitt forekommer tørke hvert tredje år. Denne faktoren er den største hindringen med tanket på økt ekspansjon og tørke fører til store innhogg i landet økonomi. Det jobber stadig med å tiltak for å minste konsekvensene av tørke. Tiltakene innebærer å maksimere fangst av regnvann, desalinering av sjøvann eller bruk av grunnvann.

Det marokkanske kjøkken er bygget opp av noen hovedingredienser som går igjen og danner grunnlaget for mange av rettene.

Couscous

Couscous regnes som en gave fra Gud og betyr velrullet eller velformet. Den er fremstilt av semule av durumhvete som er rullet i hvete slik at grynene får sine velkjente runde form. Retten forberedes ved at grynene trekkes i kokende vann gjerne tilsatt spennende kryddere eller andre smaker ettersom retten har en utrolig evne til å trekke til seg smaker. Couscous kan også betegne en egen matrett som betegnes som Marokkos nasjonalrett.

Tagine

For de som ikke vet det, er tagine er en nordafrikansk tradisjon for tilberedning av mat. Den består av er keramisk og glasert fat i bunnen tildekket av et kjegleformet lokk som bidrar til å ivareta råvarenes smaker og aromaer ved at varm damp kondenserer i lokket og drypper tilbake på retten. Vanlige komposisjon i en tagine rett er ferskt kjøtt som storfe eller lam, grønnsaker som paprika, tomat, løk, chili, potet, gulrøtter, hvitløk, kikerter, sitron for syrlighet og aprikos for et hint av sødme. Disse råvarene kombinert med med spennende variasjoner av krydder bidrar til å gjøre dette til en enkel, smakfull og minneverdig rett.

Som nevnt tidligere i artikkelen er smakstilsetninger et sentralt element i det marokkanske kjøkken. Det er hovedsakelig to typer tilsetninger som bidrar til å gi maten sitt særpreg. Lokale krydder og søtningsstoffer. Hvor det mest eksklusive er safran.

Safran er det mest kjente og eksklusive krydderet i det marokkanske kjøkken. Det mest kjente steder hvor safran kultiveres er på enden av Sirwa-fjellene. Et problem med safran er eksklusiviteten, men det er måle å få kjøpt safran for cirka 12 dollar per gram. Den er heldigvis utrolig smaksrik og et gram vil holde til omtrent tolv måltid. Men frykt ikke! Selv om den ekstreme prisen kan skremme mange fra å prøve safran finnes det det heldigvis et fullgodt alternativ som ikke vil spise opp hele matbudsjettet. Alternativet gurkemeie er en rot fra ingefærfamilien og har lignende smak samt den karakteristiske gulfargen til safran. Safran passer godt til kjøtt som lam, fjærkre eller andre typer hvitt kjøtt. Det kan også brukes som tilsetning i yoghurter, melk og pudding i tillegg til te.

Honning

Sødme er et viktig element i matlagingen for marokkanere og honning brukes mye i alle typer matretter for å gi rettene det et særegent og marokkansk preg.