Påvirkning og innflytelse

Bywanya

Påvirkning og innflytelse

Marokkansk mat er for mange i Norge en ukjent og eksotisk matkultur de ikke har noe særlig forhold til. Men sannheten er at det er mange likheter mellom det norske og det marokkanske kjøkken. Lam har lenge hatt en sterk tradisjon både i det norske og det marokkanske kjøkken. Som en del av gryter, tørket og kokt, eller stekt på grill og åpen flamme. En vesentlig forskjell har vært tilgangen på ulike smakstilsettende krydder. Det marokkanske kjøkkenets bruk av krydder åpner en helt nye verden av spennende og minneverdige smaker du sent vil glemme.

Det marokkanske kjøkken blander har en rik kultur med mye påvirkning fra store deler av områdene rundt middelhavet. Denne påvirkning strekker seg helt fra midtøsten og de arabiske landene med dets friske grønnsaker, smakfulle og verdenskjente krydder, til det nordafrikanske Berberkjøkken med råkost av fisk, kylling og lam, plommer, poteter og couscous. Videre påvirkes kulturen fra Spania og det andaluciske kjøkken, som suppen gazpacho, ost og honning. Og til slutt det mer generelle middelhavskjøkken hvor bruken av olivenolje, pasta og fantastiske viner og brød står sentralt. De mest kjente matrettene gjenspeiler mange idéer og trekk fra denne påvirkningen.

Viktig handelshistorie

Berberne slo seg ned i Marokko for over 2000 år siden, og mange av de vanlige ingrediensene på den tiden er fortsatt i bruk den dag i dag. Oliven, fiken lam er viktig for den marokkanske matkulturen. Også andre folkegrupper slo seg ned i Marokko og levde sammen med berberne. Romere, fønikere og punere, i tillegg til arabere, introduserte området for mange nye oppskrifter, råvarer og krydder.

Jødisk innflytelse

Mellom år 700 til 900 etter kristus begynte også det jødiske folk å emigrere til Marokko. De introduserte metoder for konservering og sylting av frukt og grønnsaker, som brukes den dag idag og setter sin særegne smak på matvarene.

Marokko idag

Marokko er idag et fruktbart land, og produserer blant annet appelsin, melon, tomat, sterke chilikrydder, ulike typer paprika, dadler, oliven, mandler fikener i tillegg til mange typer avlinger som havre og hvete.

Rundt middagsbordet

Hvordan måltidene konsumeres er også en viktig del av matkulturen. Til vanlig spises måltidene rundt lav runde bord, ofte sittende på puter på gulvet. Det er vanlig å benytte høyre hånden til å konsumere måltidene, og de setter derfor hygiene svært høyt. Tommelen og de to første fingrene benyttes. Til hvert måltid serveres det som regel en myk type flatbrød. Brødet brukes til å enkelt suge til seg de velsmakende sausene i matretten, eller for å enkelt plukke med seg maten inn i munnen. Bestikk benyttes også til noen måltider hvor det er mer beleilig.

Under festligheter og religiøse feiringer er det typisk for marokkanere å servere disse fire rettene – harira som er en bønne og lammesuppe til Ramadan, bisteeya som er duekjøtt bakt inn i deig til Eid al-Fitr, helgrillet sau til Eid el Adha og Mescouta som er en type daddelkjeks til andre typer feiringer.

About the author

wanya author